livet gar videre

heisann.
na har det skjedd endel her siden sist, vil jeg si. forst spilte honduras mot ecuador her, forrige onsdag i san pedro sula. da dro jeg og anne fra purto cortes, ida fra el progreso og hege fra tegus til sps for a delta i festlighetene. det var anne sin aller forste ordentlige fotballkamp, selv om tyskland hadde vm for et ar siden. herremin sier na jeg. men hun hadde en sabla bra kveld, og det hadde vi vel igrunnen alle sammen. spesielt siden honduras veldig overraskende faktisk vant 2-1 over ecuador, som egentlig er ti ganger bedre... jaja, tror det var vi norskene som bragte lykke til kampen. og neste dag vakna vi til en sms fra en venn: sus amigas salieron en la prensa... la prensa er den storste avisa i san pedro, og der var det et bilde av meg og hege, i honduras´drakt, og med ansiktsmaling, hvor tittelen lod: gringas catrachas. gringas er som dere sikkert vet amerikanere, men catrachas er det honduranerne kaller seg selv, sa det tar vi som et kompliment. det var ca. 30 000 mennesker pa kampen, sa vi er litt smafornoyd med a komme i avisa. neste gang gar vi for forsiden.
Sa dro vi til tegus i helga for a se nasjonaldagen, paradene og alt sann, men pa lordag 15. september var vi sa sykt slitne at vi heller la a slacka heeeele dagen, sa pa film og spiste pizza. sa paradene pa tv, da, men det virka ikke som om vi gikk glipp av sa mye. og pa utestedet kabbala kjenner vi na halvparten av bartenderne, og alle er veldig: pick-me pick-me, hvis det er NOE SOM HELST dere trenger, bare si ifra, til meg. det er ganske morro:)
sa nar jeg kom tilbake til puerto cortes venta jeg i fire timer pa la doctora, afs-personen her, som er kjempeopptatt hele tiden, for at noen skulle vaere med a si til min familie hvorfor jeg ikke ville bo der lenger. jeg hadde vondt i magen av a vente sa lenge, og stoler ikke et sekund pa afsfolka i mitt distrikt lenger, men hos den familien jeg har flytta til na tror jeg ikke det kommer til a oppsta ett eneste problem:) alt er EXCELENTE(si det hoyt, med mork mannestemme). bor sammen med anne fra tyskland, og jennifer som er favoritthonduraneren. er akkurat som a bo pa hybel, nesten, og vi bare fjaser hele kvelden, hele tiden. og mamman var heter doña ofelia, og er ogsa et himla bra menneske. i tillegg sa er huset skikkelig fint. tror faktisk jeg blir i puerto hele tre helger pa rad na! er ikke noe vits i a reise heeele tiden nar alt er sa fint hjemme:) det er bare litt for mye a gjore hele tiden, uten at jeg egentlig gjor noe viktig i det hele tatt.. i dag har jeg henta visumene til cuba forresten! da er alt i box! sykt fed! na skal jeg pa jobb pa la pita, hvor jeg egentlig ikke hjelper sa himla mye, sitter mest a fjaser med ungene, men de er sa KULE og det er sa GOY! sa gleder meg litt, jah. hasta luego! haper alt er bra hjemme:)