Javel, se det.
Na er det ferie her i Honduras, iallfall for meg og Anne som jobber i det offentlige skolesystemet. Det er ikke ekkelt, for a si det sann, og ca resten av AFS hater oss (aka. er misunnelige) fordi de fortsatt ma jobbe. Vi har ikke egentlig sa mye a gjore pa her, og jeg trodde det kom til a bli litt kjedelig a ikke jobbe, men der tok jeg feil gitt. Jeg er jo litt lat av meg, det skal jeg aerlig innromme, og a tilbringe hele dagen pa stranda er ikke a forakte. Spesielt na nar det egentlig er regntid, men det betyr ikke at sola ikke titter frem innimellom. I gar tilbragte jeg og Anne hele dagen pa La Playa Municipal de Puerto Cortes, eller La Playa Coca Cola, som den ogsa blir kalt, hvor vi motte en hel possee med smagutter pa 8-18 ar som var ganske fascinert av utlendinger. De gav oss kokosnotter, og poserte villig pa typiske, karibiske bilder. Da klokka begynte a naerme seg fem tok vi turen mot Puerto Cortes’ beste restaurant: el Delfin, som ligger rett ved kanalen inn til lagunaen, og der hadde vi Honduras’ beste middag tror jeg: Hvitloksreker og espagetti. Anne hadde aldri smakt reker for hun kom til Honduras, men na er hun ca. avhengig. Det er alt vi bestiller pa restaurant. Gleder meg til a vise henne sorlandsraegane. De er nesten bedre, men de lager dem bra her ogsa. Vi satt og koste oss helt til sola gikk ned, og sa sa vi The Bourne Identity hos Mario, var felles venn, og Annes kjaereste ahora. En perfekt avslutning pa en helt fantastisk dag. Og dagen i dag var ikke mye vaerre. Vi begynte med a lage panqueques hos Mario, og spiste dem med SJOKOLADEIS!!! Namnamnamnam. Alle spiste seg gode og mette, til og med tanta til Mario som egentlig passer pa vekta si. Og alle sa at mine panqueques tog kaga som man ville sagt det pa ekte sorlaending. Sa skulle vi egentlig pa stranda med noen venner, men plutselig kunne ingen, sa istedet ble det en familiedag med Marios tante og niese (eller noe i den duren, det er virkelig umulig a ha oversikt over den familien) og oss tre ungdommer. Vi dro til Cienaguita med buss, en buss med bra musikk denne gangen, og ble der i mange, lange timer. Tror til og med jeg fikk litt farge. Disse dagene har vaert de forste jeg faktisk har sola meg her, believe it or not. Men dessverre har armene mine nadd et metnignspunkt tror jeg, og kan ikke bli brunere. Puchica. En annen kjip sak er at jeg fikk 18 myggstikk pa ryggen, og jeg tor ikke engang telle de som er pa resten av kroppen. Offa. For a avslutte dagen i dag var vi pa min forste families skole, den rare, kristne. Det er nemlig thanksgiving. Det var et fryktelig darlig coordinert show med barn som skulle opptre, selvfolgelig med familien Tomes barn i hovedrollene, og en minjuskul porsjon med mat til blodpris for de som matte onske det. Men det var koselig a se ungene fra skolen igjen, de er helt herlige. Og na er jeg og Anne hjemme og skal se pa film. Vi blir her bade pa fredag og hele dagen pa lordag, for na liker vi virkelig puerto cortesJ Og pa sondag er det reggaetonkonsert i San Pedro Sula. Det blir sikkert knall! Og pa onsdag er det Rosenborg som knuser Chelsea i Tegucigalpa, pa Caliche sin bar. Det har ogsa potensiale. Og far mote Santa Lucia familien igjen, de er sa SOTE! Arg! Ma pa litt til julegavashopping, jeg, fant ut jeg trenger gave til pulperiafamilien ogsa, og santaluciafamilien, og min familia her, og venner og ayayayay! Det blir kanskje stress til jul i ar igjen:p Hvordan skjedde dette?
Men da gar jeg altsa. Skal se film med Anne, hun sa det var en kjegas som spilteJ Haper alt star bra til i Norge, sa temperaturen her nettopp. Hehe. Glad jeg er her, jeg.
Besotes!
